Neste poesislammer ut i vår uhøytidelige slam-intervju-spalte, er Therese Bakkevoll.
Bakkevoll bor i Tromsø og ifølge henne selv ser hun førtiårene i hvitøyet hvert øyeblikk.
Hva gjør du når du ikke poesislammer?
– Jobber på psykiatrisk akuttpost, har skrivekurs for skole, revygrupper m.m sammen med min makker Ron Røstad. Ellers er jeg involvert i Ordkalotten, litteraturfestivalen i Tromsø. I tillegg jobber jeg med egne tekster, i hovedsak en roman som jeg har holdt på med alt for lenge.
Hvor ofte holder du på med dette?
– Stort sett et par ganger i året.
Når og hvorfor startet du med poesislam?
– Jeg ble starstruck av ei slamforestilling på Landmark i Bergen i 2003. Det var ei utrulig intens forestilling, og var ei krysning mellom tekst, teater og performance. Jeg hadde aldri sett noe lignende og jeg ønska umiddelbart å bli Norges slamdronning. I ettertid har jeg ikke greid å finne igjen navnet på dama som opptrådte, så av og til er lurer jeg på om det bare var en fantasi. Men jeg turte ikke å melde meg sjøl på slam før i 2008, så jeg ruga på det ei god stund.
Kan du fortelle om din beste og din værste opptreden på scenen?
– Hm. Jeg er vel programforplikta til å si at den beste var da jeg vant NM. Det var jo selvfølgelig veldig stas. Full sal, god stemning og pokal (og pengepremie) med hjem. Den verste var kanskje da jeg deltok i et nordisk mesterskap i Danmark og jeg opplevde at halvparten av teksten ikke ble forstått av publikum. Da falt mange av poengene i teksten bort og stressnivået økte mens jeg sto på scenen.
Hva inspirerer deg til å skrive tekster?
– Ting som irriterer meg, provoserer meg og som bygger opp et innvendig trykk jeg ikke blir kvitt.
Vil du anbefale andre å drive med slam? Hvorfor?
– Ja, absolutt. Fordi det er en form som kombinerer tekst og fremføring uten at det blir teater eller scenetekst, det er en slags hybrid. Og fordi det er en romslig form som åpner opp for mange ulike uttrykk, og som er lett å gjøre personlig og unik. Og fordi god slam rett og slett er utrolig tøft.
Hvilken forfatter/poet ville du stått fast i en heis med?
– Stig Sæterbakken, for da hadde han kommet tilbake for ei lita stund. Kanskje sammen med Ragnar Hovland, det tror jeg kunne blitt bra.
Har du et boktips?
– Jeg er stor fan av Sara Stridsberg og har nettopp lest ferdig hennes siste roman «Beckomberga», så jeg tro jeg velger den. Ellers har jeg nylig stifta bekjentskap med Gombrowitz sine dagbøker, og de er både fornøyelige, friske og annerledes enn mye anna jeg har lest.
Legg igjen en kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.