I felten med poesislam

– Jeg visste ikke om det aktive miljøet i Paris før jeg dro, sier Fagerlid til foreningenles.no.

Planen var å studere det blandete Frankrike, hvor forskjellige befolkningsgrupper kommer sammen. En studie hun tidligere hadde gjort i England.

– Jeg gjorde noe lignende i et musikkmiljø i London. Her så jeg på utviklingen av nye måter å være britisk på etterhvert som andregenerasjonen vokste opp. Nå ville jeg finne noe lignende i Paris, sier antropologen.

Bjørneboe-dikt som overgangsrituale
Det var mens hun letet etter informanter til sin opprinnelige problemstilling at Fagerlid oppdaget poesislam.

– Da jeg snublet over en poesislam-kveld viste det seg å være helt perfekt for en slik studie. Her vanket ungdommer fra forstedene sammen med pensjonerte lærere, tidligere gjengledere og fengselsfugler, eksnarkomane og tørrlagte alkoholikere sammen med sykepleiere, teatermennesker og alle mulige andre folk.

Avhandlingen har tittelen «The Stage is all the World, and the Players are mere Men and Women. Performance Poetry in Postcolonial Paris.» Den tar for seg hvordan et poesimiljø kan forene ulike mennesker. Hvordan et samfunn kan bli mer demokratisk og rettferdig, og hvordan det å dele dikt kan hjelpe mennesker ut av voldelige forhold, rusavhengighet, psykiske problemer eller ensomhet og meningsløshet. Feltarbeidet krevde også at Fagerlid måtte opptre på egenhånd.

– Miljøet i Paris er svært inkluderende. Jeg ble tatt imot med åpne armer og ble raskt kjent med folk. Men det forutsatte også at jeg etterhvert deltok selv, sier hun og utdyper:

– Den franske poesislammen er nesten som en religion som utøverne misjonerer for. Det er så bra, du er nødt til å prøve selv! Jeg skriver dessverre ikke dikt, men jeg framførte et av Bjørneboe som jeg hadde oversatt. Det var ganske skummelt å snakke fransk foran så mange, men etterpå føltes det helt fantastisk å ha fått det til.

– Det ble også en slags overgangsrituale for meg, og jeg ble kjent med mange flere i miljøet etterpå, legger hun til.

– Hva fant du ut under oppholdet?

– At poesiframføringer kan være en fantastisk kunstform! Og at den kan bringe folk sammen.

Fagerlid mener parisisk poesislam fungerer både som en demokratisk utopi og personlig terapi.

– Det å bli lyttet til og likebehandlet, få lik taletid, lik oppmerksomhet og tilnærmet lik applaus, også for de usikre og nølende, gir opplevelsen av demokratisk deltagelse og likeverd. Særlig til mennesker som av forskjellige grunner ikke har hatt det så greit, forteller hun.

Bred og variert deltakerliste
NM i poesislam i regi av Foreningen !les ble etablert i 2005. Den første av årets seks delfinaler er under Litteraturfestivalen på Lillehammer 31. mai. Finalen arrangeres på Caféteatret i Oslo i slutten av oktober. Ser Fagerlid noen likheter og ulikheter mellom norsk og fransk poesislam?

– Jeg kjenner ikke norsk poesislam så godt, men den franske er spesiell fordi en stor del av miljøet ikke holder konkurranser. Uten å få poeng og måtte konkurrere, blir terskelen for å delta og prøve ut mer eksperimentelle tekster mye lavere, sier hun.

Det gir i følge Fagerlid større bredde og variasjon i antall og typer deltakere.

– Deltakerne i fransk poesislam er fra barnehagelalder til flere aktive pensjonister. Flertallet er mellom 25 og 45 år, og det er kanskje også litt eldre enn i Norge. Kveldene arrangeres for det meste på barer og kafeer, men også på skoler, lokale teatre, i fengsler og på gata.

Bibliotekets betydning
Antropologen fortsetter å studere miljøer hvor sammensetningen av folk er bred og variert. For tiden forsker hun på hva det lokale biblioteket betyr for innbyggerne på Furuset i Oslo.

– Det er et utrolig populært bibliotek, og det er interessant å se hvor viktig det er for leksearbeid, avislesing, sosial kontakt, formidling av norsk språk og litteratur og mye mer. Det fins ikke allverdens kulturtilbud i Groruddalen, og da er det godt å se at biblioteket fungerer så bra for så mange forskjellige folk.

Som antropolog får hun også muligheten til å jobbe med litteratur og poesi på daglig basis. Men hva liker hun å lese?

– Jeg liker å lese alt mulig. Nå har jeg akkurat lest Beatles av Lars Saabye Christensen igjen for første gang siden videregående. Det ble åttende gang, så det må vel være en favorittbok, sier hun og fortsetter:

– Etterhvert som jeg ble eldre oppdaget jeg nye ting ved oppvekstskildringen, og nå som jeg er mamma selv ble jeg mer opptatt av forholdet mellom foreldrene og de fire guttene.

Som ung satte Henry Miller i gang drømmene, mens Karl Ove Knausgårds Min kamp-bøker har gjort inntrykk på Fagerlid.

– Miller beskrev et spennende kunstnerliv i Paris og New York. Jeg gikk å drømte om å få oppleve det når jeg endelig en gang skulle bli ferdig med skolen.

– Av dagens forfattere liker jeg særlig Michel Houellebecq, fordi han beskriver samtidens mentalitet på en uhyre presis og original måte. Og jeg liker Karl Ove Knausgård, fordi
prosjektet hans er grensesprengende, tankevekkende og velskrevet.

Les Fagerlids blogg her.

Hør intervju på NRK P2 her.